Matklubben - ny kveld hos vennepar med illusjon som tema

Da var det nytt treff i matklubben vår med de seks medlemmene. Denne gangen var det min søster, hennes kjæreste og kjæledyret grisen sin tur til å være vertskap. Spenningen var høy da vi hørte at kveldens tema var "David Copperfield". Vi skjønte at her må det handle om mat som ikke er helt hva det begir seg ut for å være, og det fikk vi rett i...

Denne madammen (minigris) er altså ikke med på menyen. Hun snøftet lykkelig rundt bena våre mens vi spiste alt annet enn svinekjøtt (ikke det at hun pleier å bry seg når baconet freser i panna).

Forretten ser tilsynelatende ut som et kjedelig fylt krabbeskall fra ferskvaredisken....

....men da

 vi snudde skallet; Ta da! Herlig paella!

Her ble jeg nesten redd når denne ble servert. Det ser ut som en blodig eggeplomme, barbamama eller en tropisk brennmanet. Men det var altså ikke noe mer skummelt enn bærsaus pakket inn i en algehinne. Algehinnemiddelet hadde de bestilt på nettet (jeg skulle gjerne utbrodert enda mer hva dette algegreiene er, men da vertskapet forklarte meg dette var vinen alt gått til hodet på meg så jeg har glemt både navn og teknikk. Men jeg tror det er vel dette vi kan kalle molekylær gastronomi)

Dette skal forestille en muffins, men det er det altså ikke. Det er butterdeig med fyll av kjøttgryte og søtpotetmos som topping. Den lille soppen er en reddik. Alt smakte veldig godt!

Og så var det plutselig frokost. Men det var det altså heller ikke. Dette "speilegget" på "toast" er panna cotta med vaniljesaus i algehinne på en arme ridder. 

Det ble en finfin aften med mye god mat og god latter (vertfall da jeg laget så rar grimase da jeg skulle smake på den røde "eggeplommen").